Hei bloggen, godt å se at du lever

Jeg har lenge savnet å blogge, og helt siden Bali tenkt at det er jo faktisk på tide å fortelle at jeg kom med trygt hjem og at jeg har det bra og sånn. Men det skjedde jo aldri.

Siste dagen på Geger Beach


Det som skjedde var at jeg dro hjem, jobbet og sleit som aldri før, og pakka sakene mine og flytta til Bø. Okei da, jeg er der ikke sååå ofte, men jeg er der når jeg har skole hvertfall. Jeg er fortsatt hjemme for å jobbe, for man kan ærlig talt ikke leve på stipendet lånekassa har tilbydt meg. Det går bare ikke..

 

Nå har jeg faktisk akkurat overlevd årets første joggetur, og det kommer faktisk til å bli en stund til årets andre. Det er kaldtkaldtkaldt, og vinden blåste meg rett av fortauet og langt inn på et jorde. Det var iallefall ikke så langt unna..


Ikke det at det er synd på meg, men..

Ute skinner sola, folk ligger ute ved hotellbassenget og jeg sitter inne i klasserommet uten air condition. Sweet. Og ikke bare det, jeg skjønner ingenting av hva vi holder på med. Og vi har eksamen om to uker.

 

Det er jo ikke det at jeg kan bade for å kjøle meg ned uansett, for i går smalt jeg tåa mi inn i scooteren og endte opp med at de lattermilde sykepleierne dro av 1/3 av neglen min, og jeg endte med bade- og dusjeforbud i en uke. Ikke akkurat en vinn-vinn sitasjon. Jeg fikk i allefall nye piller av legen vår, så det er jo ikke synd på meg. Derfor gikk gårsdagens strandtur, slik

Og hvordan tror du det var å ligge på stranda uten å kunne bade?? helt jævlig, det stemmer. Så jeg måtte legge bena på kanten av barnebassenget og heise meg baklengs nedi. Dèt var nok et syn for øyet.



Etter skolen idag skal jeg bort å ta farvel. Si hade til min søte mamma. Se, hun ser jo nesten ut som en balineser nå!!

Det har vært fantastisk å ha deg her, mamma! God tur hjem <3


Turistalarm på Bali

Igår fikk jeg streng beskjed av min vakre mamma om å skulke, for vi skulle endelig gjøre noe annet enn å ligge på stranda! Ikke det at det er så innmari slitsomt og kjedelig, men.. det blir litt kjedelig i lengden allikevel.

 

Så vi leide en sjåfør og en guide for en dag (blakka oss helt, kosta faktisk 500 kr) og dro nordover. Mr Guide hadde planlagt en hel masse ting til oss, og første stopp var tøyfabrikken i Tohpati.

Der fikk vi se hvordan de vever sammen et teppe, og først tegner opp et bilde med voks, før de farger det.



Der var alt håndlagd, så jeg kunne ikke dy meg, og gikk selvfølgelig i innkjøp av noen julegaver.

 

Så pressa vi oss sammen inn i minibussen igjen, og fartet videre til Celuk, som er kjent for sine sølv- og gullsmeder. Alt de produserer der er laget av 95% gull eller sølv, og  det er derfra mesteparten av smykkene som blir solgt på Bali er ifra. Jeg kan også informere om at arbeiderne som jobber med dette tilhører kasten Pande Mas.

 

Igjen presset vi oss inn i bilen igjen og turet videre til byen Batuan for å titte på tempelet Pura Puseh, som visstnok er et av få tempel man får vandre fritt på innsiden av.

 

Deretter dro vi videre til Mas, som er kjent for sine tremøbler, og ikke minst sine ekstraordinære treskulpturer. Innbyggerne har drevet med treverk i generasjoner, og byen har vært kjent for sine utsmykninger helt siden 1930-årene.

Jeg fant meg også en søt, liten mann, som jeg fant ut passet perfekt inn i mitt fremtidige hjem. Av tre, altså.

Lunsjen spiste vi rett vedsiden av vulkanen Gunung Batur, som visstnok fremdeles lever litt. (betryggende å vite etter alle vulkanutrbuddene på naboøyene den siste tiden..)

 

Etter mat er det jo bare rett og rimelig og ta seg en kaffekopp, så vi dro straka vegen til en skog i Sekaar for å smake på verdens dyreste kaffe. Den blir produsert ved at kaffebønnene faller på bakken, blir spist av en slags rev, bæsjet ut igjen og lagd om til kaffe på vanlig måte. Jeg smakte altså ikke på denne kaffen, men kakaoen var knallgod!!

 

Etter å ha rota meg bort i labirynten av stier i skogen tok vi turen til et vannfall og kikka på litt rismarker i Tegalalang, men rutta som jeg er så hadde jeg ikke lada kameraet før tur, så der lot jeg det vile litt. Jeg tok selvfølgelig en hel god del bilder med mors fancypants kamera, men de bildene har ikke jeg.

 

Siste stopp på reisen var i monkey forest, utenfor Ubud. Som navnet tilsier så er det en skog full av aper, og i motsetning til apene i Uluwatu var det ikke lov å ta på disse. Nedtur. Meeen, apene var kule, så jeg tok med meg en hjem. Får Pippi Langstrømpe lov, får jeg lov.



Apene chillern på en gravgård.



 

Etter ti timer som turist var jeg alt for sliten og lå som slakt i senga. Da passet det meg ypperlig å bli bedt på middag hos Kongsberg jentene! Deilig å smake mat som var nesten likt som i Norge. Jeg kunne lagt opp et riktig så pent bilde av jentene, men det ser ut til at oppladeren er like sliten som meg. God natt!


I came to dance dance dance dance

Det blir lenge mellom hver blogging. Men idag sitter jeg med en gjennomtenkt og god unnskyldning- jeg har jo faktisk mamma på besøk! Blir ikke akkurat mye dødtid mellom skolen, spising og besøk i andre byer og på strender da. For det skal sies, vi spiser mye her nede.

 

Først bodde de på et hotell inne i Kuta, så vi brukte mye av tiden inne på Discovery Shopping Mall og på Kuta Beach. Men alle gode shoppingtider tar jo slutt en dag, og de flyttet til et hotell på Nusa Dua. Nå har også Marianne og Eivind kommet, og jammen koser vi oss alle sammen. For det meste blir det bare strand og mat med de også- kan ikke akkurat si at vi sliter oss ut her nede. hehe.

 

Jeg har vært sinnsykt dårlig på kamera, så jeg har bare fyllabilder fra...den siste tiden. Og det er det eneste jeg kan tilby fra før tidlig i oktober!! sykt krise. Hvordan skal jeg huske hvor chill bali er nå liksom?


Dette var jo en fin påminnelse. Camilla, Ida og Martine på Dreeeamland!

 

Det var forøvrig på veien dit at jeg tok et lite hopp og fløy med scooteren så langt at scooternøkkelen falt ut og ble liggende igjen i veien og jeg bare kunne kjøre videre. Meget upraktisk da jeg parkerte scooteren og plutselig ikke hadde noen nøkkel og starte den med igjen.

 

Igår var det dateauksjon her på cafeen for alle på Gateway. Det går ut på at man skal stå på en scene og presentere en date (flaks at jeg var edru) også må folk by for å vinne denne daten (enda mer flaks at jeg var edru). Alle pengene som ble samlet inn går til barnehjemmet i Jakarta. Folk gikk for helt sinnsykt mye- og vår kjære Guro gikk for svimlende 2 mill!!

Her er Marte superfornøyd etter å ha kjøpt seg kjekkasdate for 1,7 millioner. Jaja, det er sånt vi nordmenn har råd til.

 

Jeg kjøpte meg ikkeno, men jeg er glad allikevel altså

 


tre dager igjen

Ja, det er som en vis mann pleide å si. Tiden flyr i godt lag. Har du egentlig tenkt over hvor lenge jeg faktisk har vært her nede? Hele to måneder og en uke. Det blir elleve uker det! Sånn ca altså. Det føles ikke så lenge, for å si det sånn. Eller, når jeg tenker på alt jeg har opplevd de siste to fantastiske månedene så ser jeg jo at tiden har flydd. Men hele to måneder siden jeg forlot den koselige hjembygda mi? Det er rart å tenke på.

Jeg savner deg, grønne Re. (Selv om jeg ikke vil tilbake enda da.)

 

 På torsdag kommer endelig mamma nedover, og jeg skal innrømme at jeg gleder meg nesten like mye til å se hva mamma har i kofferten, som jeg gjør til å se mamma igjen.

 

Jeg har jo tross alt skrevet en aldri så liten liste over ting jeg gjerne vil ha. Nå sitter jeg på skolen, og for å være helt ærlig; det er vanskelig å fokusere på markedsføring i fire timer når sola skinner på utsiden. Jeg skulle så gjerne vært på stranda istedenfor.

Vel vel, jeg er ferdig klokka tolv. Er ikke akkurat for sent for stranda det!


hvor blir det av pakkene mine?

Har dere glemt å sende pakke til meg med knekkebrød, leverpostei, ukeblader, hårstrikker, melkesjokolade, deg selv, den nye extraen med melonsmak, bearnesaus, tomatsuppe, smash, salami og alt annet som minner meg om Norge!

En pakke mottas ihvertfall med STOOOOOR takknemmelighet!!

 

Adressen min er:

Lena Bakken

C/O Gateway College (Cafe)
Jalan Bantas Kauh no. 19, Kedonganan
Tuban ? Bali 80361, Indonesia

Og det er viktig å merke pakken godt.

 

Tunga blir blå av den usunne maten her nede. True story.


Lobsterholidaaay

Hei mine kjære, nå har det fort gått nesten en måned siden sist. Jeg velger å blame dere.

 

Meeeen, anyways da. Den største grunnen til bloggfraværret er nok fordi.....Jeg har leid meg scooter!! Så da har jeg plutselig nok å finne på. Det er kjempe deilig, for nå har jeg plutselig friheten til å gjøre akkurat det jeg selv har lyst til. Scooteren min har forresten tweety bakpå setet. Har ikke tatt bilde, men det er helt sant altså. Og jeg er trygg i trafikken. Ikke innbill deg noe annet.

 

Jeg husker nesten ikke hva jeg har gjort den siste tiden, så jeg må nesten sjekke hva bildene har å fortelle meg.

Jepps, plutselig har jeg ti cm kortere hår. FML. Jaja, det kostet meg bare 25kr da.

 

Jo, ÈN TING. Jeg har vært på TIDENES FERIE til Gili øyene. På Gili øyene er det ingen motoriserte kjøretøy, ingen lover eller politi- kun en landsbyhøvding og alle varene komme med båt fra hovedøya Lombok. Dessuten er det veldig ustabil strøm, og på de fleste steder er det bare lagt inn saltvann.

Nesten hele øya. Gili Trawangan er bare 2x3km.

Utsikt på stranda over til naboøya



..Med tidenes (lobster)jenter.





Vi leide oss en digg villa, lå på den hvite, vakre stranda hele dagen,

 



syklet rundt øya

bodd en natt i en bungalow (og dette er serr det eneste bildet mitt derifra)


Oppdaget shots til 3kr


Som gjorde oss kjempeglade!

 

Hade bra, vakre Gili. Vi sees snart igjen.



 

PS, de fine strandbildene av jentene er selvfølgelig tatt av http://camillabali.blogg.no/


Welcome to villa 1

Lurer dere på hva som skjuler seg bak dørene i Jimbaran Bay Villas? Vel, worry no more. Her får du bildene servert på gullfat.

 




















Last night at Saaari

Idag har jeg pakket sakene mine, for dette er siste natten på Sari før jeg flytter!!

 

 

Og ikke minst har jeg gleda meg til å kunne si at dette er den siste natta i den maddafakkings KNIRKEsenga. Jeg kan faktisk ikke bevege meg en gang uten å vekke både Linn og naboene. Og dere som kjenner meg godt, dere vet at jeg ikke klarer å sove stille..

 

 

Dette betyr også at jeg har vært her i fire uker i morgen. Med andre ord er det fire uker siden jeg forlot fantastiske Re. Fire uker går alt for fort når man har det gøy.. Så nå skal jeg slutte å ha det gøy, slik at de siste månedene her på Bali går kjempe sakte. (neida)

 

Men nå som jeg skal få leid meg scooter, så skal jeg bli flinkere til å reise rundt og se øya. Det er så mye å oppleve, se og gjøre her nede, så tror egentlig ikke at jeg kan komme hjem til jul. Vi får se, kanskje Cathay Pacific klarer å se gjennom fingrene for ei litta frøken som ikke ser annet enn jorder ellers i året? Hvem vet..

 

 

God natt, og hade bra Sari Segara.




Jeg vil ha en elefant

Igår så rida jeg.....


ELEFANT!!

Det var helt amazing. Jeg digga det. Elefanter er jo kjempe søte, også tok de oss med rundt i en helt ny verden. The bali jungle.






Da vi gikk ut i vannet sprutet alle elefantene, til turistenes store glede! Det som ikke var like sjarmerende var at de mennene som satt på hodet til elefanten satte en slags "spikerhammer" i hodet på elefanten slik at den skulle gjøre det..



Elefant Jessica kunne spille munnspill, kjempekos!


Også matet vi dem!

I love elephants.



10.sep.2010

Var det litt ironisk at dagen etter at jeg oppdaget at det var hjemmebrent flere steder på byen, så ble jeg dårlig? Hehe, usikker på ironien der..


Etter noen tamme dager i senga og en sprøyte i rumpa har jeg hvertfall blitt frisk igjen. Så godt som, hvertfall. Legen her er flink til å gi oss piller, så jeg går på antibiotika i et par dager. Han har liksom ikke den peneste håndskriften, så vi får se. Når jeg føler meg helt tipptopp, da er det vel bra??


På mandag tok jeg anti-perm, noe jeg er kjempe fornøyd med! Håret ble nesten ikke slitt, men helt rett! For en deilig følelse. Men allikevel så savner jeg kanskje litt mer volum? Vi jenter blir jo aldri fornøyde med håret.




Dere også får en følelse av at jeg er flink til å ta bilde av meg selv? Jeje, kan ikke være flink til alt heller.. Men jeg ville egentlig bare vise at det er RETT, og at jeg begynner å bli blond. Det er jo....vakkert. Jaja rett = happyface!

På skolen i dag fikk vi et prosjekt som vi skal holde på med de neste to ukene i informasjonsteknologien. Jeg kom litt senere idag, så jeg rakk ikke helt å sette meg inn i oppgaven, men det kommer nok til å bli spennende, og ikke minst lærerikt.

Etter skolen gikk vi ned på stranda,

fine jenter, på en fiiiin strand.

Det var helt sinnsyke bølger idag, så jeg var litt uforberedt kan du si. Da jeg var på vei ut, og den første bølgen kom ble jeg rett og slett slått helt over ende og slengt rundt inni bølgen. Litt gøy var det jo, men når det kom bølge på bølge på bølge ble det litt slitsomt til slutt. Jeg liker å puste litt over vann også.
..Så idag hadde jeg med meg tre kg med sand i dusjen!

Klokka er jo halv åtte her, så om ti min må jeg løpe ut. Vi skal nemlig på mormors hus i kveld! Det skal bli så godt med kjøttkaker og vafler igjen, for det har jeg savnet!


Håper alt er bra med dere hjemme. Få dere skype.

crazy nights in Kuuuta

Dere har vel savnet min fantastiske bloggen nå, kan jeg tenke meg? Hele tre dager siden sist, det er jo litt drøyt. Noen ganger sier et bilde mer enn tusen ord, så vi prøver oss med et par tusen fra de siste dagene;


Okei, jeg bare tulla, FALSK ALARM, for her ville ikke nettet tillate mer enn tusen idag. Så vi holder oss til det. Ikke feil førstevalgbilde da, dere. Vi har hatt noen artige netter, hvor vi i tillegg har oppdaget at det er sant at noen utesteder bruker hjemmebrent i baren. Altså hemmeligheten bak 8krs shotter og drammer.


WHAT?? Enda et bilde? Stina og vår nyoppdagede spritdunk. Hihi, den er faktisk tom. Trodde jeg hvertfall..

Vi har også oppdaget noe av det kuleste! Nemlig reggaebar!! Skikkelig chill atmosfære med rastamenn, chille folk og live band som spiller Bob Marley. Jeg ble litt frelst altså.


Igår fikk jeg kjempe vondt i magen, og gikk hjem ti på ti! Er det creds eller? Nei, ikke egentlig.. Var jo tross alt Lørdagskveld. Men her på Bali er det ikke akkurat uvanlig med mageknip og andre mageproblemer (de fleste opplever Balibelly her nede, jeg har så langt vært heldig..) så jeg slapp hvertfall å gå hjem alene. Det er sweet.


Og tro det eller ei, idag har vært en skikkelig leksedag, for min del. Startet dagen med film i senga til Linni, så sløvet jeg meg rett og slett gjennom informasjonsteknologi resten av dagen. Jeg liker å tro at jeg har vært flink. Jeg trodde hvertfall det, før jeg fikk høre hvor mye studenter egentlig pleier å lese. Jeg må lære meg å bli student!


Yees. I morgen er det skole fra åtte til to, så det gjelder å være våken. I morgen er nemlig første dagen med matte. Du kan tro jeg gleder meg.

God natt, mine venner!


MASSSAAACH PLEASE



Idag har vi kost oss på Geger Beach alle mann.


Hvorfor kle på seg for fotografen liksom?........

Det var en kjempe pen strand, med sinnsykt mange søte (les: utspekulerte) barn som prøvde å selge oss smykker, og tannløse damer som ville massere oss. Jeg har jo som regel noia for at folk skal ta på meg, så jeg nektet. Human touch du liksom, jeg trenger ikke det.

Katrine, Camilla og Marianne med alle kidsa. Sånn egentlig var de kjempe søte, og hun ene var ti år og klarte å holde en samtale på engelsk. Tror jeg skal dra en Brangelina egentlig.


Sånn ellers spiste jeg en drit god club sandwich med halvGROVTbrød og en supergod mangojuice til 30 kr! Syktsyktsykt. Og apropos sykt. Helt ut av det blå, så kastet de en hund i en busk. Hunder er nemlig mennesker med dårlig karma som blir gjenfødt som en hund. Og ved å være slem mot en hund, så hjelper de den med å bøte for seg. Har jeg hørt da. På gata.


Man lærer så mye nytt i en annen kultur. Oh yess, I LOVE BALI.




no men, no cry

IDAG har jeg faktisk gjort så mye, så mye at jeg FAKTISK IKKE har sovet på dagen. Ikke det at jeg pleier å få sove, men jeg pleier faktisk å slappe av. Ah, hvordan skal det gå med meg? Magesår neste.


Jeg startet dagen med to timers skole (lenge, I know). Informasjonsbehandling. Bare smak på ordet, du blir sliten av det, ikke sant? Først trodde jeg det var kjempe vanskelig, så leste jeg innledningen og tenkte at dette var jo kjempe lett. De forklarer nemlig hvordan man skal bruke facebook og youtube and stuff. Men, så kommer hoveddelen av boka. Og da innså jeg at det var ganske vanskelig igjen. FML. Livet er hardt i paradis altså.


Etter skolen ble vi hentet i en mørk bil med sorte vinduer. Vi ble tatt med til banken av villamannen vår, for å ta ut 10 mill. TI MILLIONER altså. Det ekke lommerusk, for å si det sånn. Vi er syv jenter, som skal bo i DENNE:

Kommer nok ikke til å bli fælt det altså.. Kjøkkenet og stua er kind of "ute", i midten der, mens soverommene er på hver sin side av det igjen.
Linn er allerede litt bekymret for hvordan det skal gå med oss to i dobbeltseng, i og med at jeg våkner opp uten  laken every morning, men men, hun blir nok vant til det og.


Vi avsluttet dagen med shopping, hvor jeg kjøpte fire søte kjoler for 160 kr!! Ble litt bitt av prutebasillen, så det ble jo et par poser ut av det da.. hehe, mamma.
Vi samlet en hel gjeng, og gikk ned på stranden for å spise middag der. Det var helt FANTASTISK. Eller, jeg fikk en uspiselig fisk med masse skinn og ikke noe kjøtt, så jeg ble liksom ikke mett- men de var skikkelig hyggelige der, og det var strandmusikanter ved bordet vårt da vi hadde spist ferdig. Jeg har aldri sett noen så livsglade og strålende mennesker. Nydelige mannfolk, rett og slett. No worries, de var over femti og ikke sååå sjarmerende.



I love KFC. Også de Oslotuppene da. Vi kommer ikke hjem til jul. Mehehe.

båttur til Nusa Lembongan

Hei og hå alle sammen, hvem tror dere ikke har fått til bilder på bloggen? MEGMEGMEG!! Og hvem tror du ikke spratt opp halv fem etter trafikklysparty og var klar for båttur? Meg igjen. Jeg skulle ikke dra før ti da, så da velta jeg alle vannflaskene og la meg istedet.


Båtturen var alt for lang, bølgete og heten slo virkelig til oppe på dekk. Jeg tenkte ikke på at de pillene vi ble tilbudt da vi gikk ombord kunne være nødvendige, så jeg valgte istedet for å bli kjempe kvalm. Hvis båtcrewet tilbyr deg piller, ta de.


Da vi gikk i land ble vi dyttet avgårde på lasteplanet til noen gamle biler, og kjørt til den andre siden av øya. Der fikk vi se hvordan de produserte seaweed, og det er visst stor drift der ute. De bodde i sånne små minihus, og utsikten deres var rett og slett fantastisk.
























Marthe, Malin, Martine, meg og Marianne! (M-party)


Deretter ble vi dyttet inn i disse megamoderne bilene igjen, og kjørt til "Gala-Gala" som er et underjordisk hus, hogget frem av en mann da han var 75 år. Ikke så glad i andre mennesker, med andre ord. Han brukte femten år på å bygge huset, og alt er faktisk under bakken! Helt sykt hvordan han fikk det til, hvertfall i den alderen. Kan ikke akkurat si at det var så mye oksygen der nede, men overraskende nok så har hverken edderkopper, slanger eller andre småkryp funnet veien ned, det overrasket meg!

trapp fra gang til et annet rom, kanskje gjesteværelset?


Mannens kjøkken!


Ved kjøkkenet der var det en utgang, men i og med at Marianne og jeg følte oss så eventyrlystne tok vi med oss en idrettskjekkas og prøvde å finne en annen utgang. Helt alene. Kan godt innrømme at det var litt skummelt i den labyrinten av et hus.

Da vi kom tilbake til stranda vi hadde ankommet på, fikk vi deilig lunsj, lekt litt i skliene før vi fikk SNORKLE! Jeg har ikke gjort det før, så jeg syns det var kjempe vanskelig, men samtidig kjempe gøy! Det må vi gjøre og, mamsen. De vi skulle ha på beina var jo bare upraktiske, og var egentlig bare i veien. Og den vi skulle ha i munnen er jo et kapittel i seg selv. Brillene var ganske digge da, for da så jeg litt under vann og. Vi så stripefisk og fargafisk, og plutselig var vi omringa av sverdfisk. Suuuperkult!




Etter en kul og kort bananaboat tur, dro vi hjem igjen, og denne gangen fikk jeg sitte foran på den staselige katamaranbåten. Jeg solte meg i solnedgangen og sov stort sett hele veien. Det var kjempe deilig.

Sånn ellers opplever mesteparten Balibelly i disse dager, mens jeg sverger til Idoform pillene. Vet ikke helt om det er det som har reddet meg, men jeg har hvertfall ikke blitt syk enda.

Nå er jeg klar for stranda, vi snakkes mine fine venner!

Lena

Mitt profilbilde
Blogglisten

Follow bondefr0kna